Når jord og himmel møtes? Noen ord til ettertanke…. I sorgen etter å ha mistet noen vi er glad I og gleden over at vi er en del av noe større: Do not stand at my grave and weep, I am not there, I do not sleep. I am a thousand winds that blow. I am the diamond glint on snow. I am the sunlight on ripened grain. I am the gentle autumn rain. When you wake in the morning hush, I am the swift, uplifting rush Of quiet birds in circling flight. I am the soft starlight at night. Do not stand at my grave and weep. I am not there, I do not sleep. (Do not stand at my grave and cry. I am not there, I did not die! Mary Frye (1932) Fritt oversatt av Jens Erik Bergh(2010) Når vi våkner om morgenen og våre tanker er fokusert på alt vi skal gjøre. Send en tanke ut i vinden om alle de som har forlatt denne lille jordkloden i vårt store univers og som fortsatt er i elimentene som omkranser oss. I vinden som treffer vårt kinn,når snøkrystaller glitrer som diamanter ,solskinnet som treffer bladene som gror,det lette høst -regnet ,skinnet fra stjernene og lyden av fuglene som synger og synet av de lekende flyvekunnskapene de viser med mirakuløse sirkulerende bevegelser i luften. Alt dette er der for oss og for at vi ikke skal glemme at vi også er en del av dette. Pappa ,sønn,og bestefar Jens Erik