EN DRØM

DRØMMEN I drømmen så jeg utveier. Følelsen av mestring. Følelesen av glede. Jeg så meg sammen med en lærer. Han avbrøt meg hver gang jeg åpnet munnen. Av gammel vane ble jeg taus….. Om igjen og om igjen. Han ville gå og jeg fulgte etter. Jeg bare måtte si ifra. Dette finner jeg meg ikke i. Da jeg så hans reaksjon forsto jeg hvorfor. Hans kunnskap var tuftet på teori og studier fjernt fra den virkelige verden. Det er ikke rart han ble redd for virkligfheten og å lytte til andres synspunkt. Han gråt og følte seg fortapt fordi alt han trodde på ikke lenger var en sannhet. Hva skulle han lære bort da? Begynne helt på nytt? Hvis jeg treffer ham igjen skal jeg berolige ham å si: Lyttt til dine elever . Da begynner din kunnskap å gro og du kan gi av et mangfold. Jeb 30.11.10