tirsdag 22. februar 2011

Fluktveien

Fluktveien. Å flykte er et urinstinkt. Være på vakt, vaktsom og rede til å komme unna. Selv om vi mennesker er siviliserte, tenker fornuftig og rasjonellt, er instinktet der likevel. Å flykte fra smerte i egen kropp er umulig.” Det er ikke farlig å ha smerte sier du.” Nei det er nok riktig, men det er den fornuftige og rasjonelle måten å forstå det på. Likevel, vil jeg noen ganger også lytte til mitt instinkt. I tidlige morgentimer etter en tung natt, uten hvile og søvn kan jeg tenke; finnes det en utvei nå? Ja jeg vet at det finnes en utvei. Har opplevd å kjenne varme strømme igjennom kroppen. Lindrende følelse i muskelaturen og lettelse for å ha funnet naturens egen metode for smerte-lindring. Den gode følelsen av å være varm , myk og bevegelig. Og fremfor alt kjenne følelsen av mestring. Men jeg vet at det ikke bare er å trykke på en knapp for å få dette til. Det er resultatet etter lang tids trening. Kondisjon, utholdenhet og tålmodighet. Ett skritt om gangen, sakte men sikkert bygge seg opp til et høyere kondisjonsnivå. Det er naturens antidepressiva. Det fysiske og mentale henger nøye sammen. Som en line å balansere på, og en til å feste sikkerhets linen til. Desto høyere over bakken, desto viktigere med sikkerhetstiltak. Ja jeg har falt ned mange ganger, ikke fra store høyder riktignok, men langt nok. Noen ganger har det vært vanskelig å komme seg på bena igjen fordi krampa har tatt meg. Trodde du at begrepet; å holde på til “krampa tar deg” ,bare var forbeholdt maratonløpere? Nei det er bare muskelaturen som sier ifra at nok er nok. Det er ingen vits i å fortsette med treningen den dagen. Maratondistansen er så lang som kondisjon og styrkenivået tillater. Kroppen din sier i fra, hit men Ikke lenger i dag, "vær tålmodig nå kjære fornuftige menneske!" Bruk ditt instikt vi er ikke maskiner. Vi har kommet langt i utviklingen men kan ikke fjerne oss fra oss selv. Vårt urinstinkt. Jeb 13.02.11

tirsdag 8. februar 2011

TYVE GJØRE-MÅL

En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti. Å gjøre det man tror på er flott. Å si hva man mener er bra. Å lytte på det som blir sagt kan berike meg. Å se på et ansikt kan fortelle hva som ligger bakenfor uttrykket. Å bli berørt av en kjærlig hånd kan svekke vrede og lindre smerte. Å berøre et annet menneske kan gjøres ved å åpne opp for berøring.Vise en Åpen hånd Å bli sett, kjennes i hjertet hvis det er virkelig jeg som blir sett uten noe i mellom. Å tro er styrke som kan løfte vekk tunge byrder. Å vite er bare en liten bit av det som synes. Å kunne, er er å se med lukkede øyne, men med alle de andre sansene åpnet. Ti, ni, åtte, syv, seks, fem, fire, tre, to, en. Å gjøre noe sammen kan bli dobbelt så flott. Å snakke sammen om det man mener kan lette trykket. Å lytte til seg selv kan føre til selvinnsikt. Å se seg selv er å åpne for å se sannheten slik den er. Å folde hender kan gjøre meg ydmyk og mottakelig for hjelp. Å berøre de gjemte og glemte opplevelsene kan skremme meg men også rense. Å tørre er å se , si, høre, føle, røre ved det som er virkelig. Å tro på noe sammen mangedobler styrken. Å vite det som ligger bakenfor kan være en åpenbaring. Å kunne bruke ord for å beskrive følelser, kan være en stor rikdom. Tyve gjøre-mål. Jeb 06.02.11