Takk til naturen.

Takk Til NATUREN.

Takk til Grana for din skygge og lune favn. I solskinn beskytter du din stamme med dine greiner fra topp til tå. Du gir meg en følelse av trygghet og gir ly for vær og vind .

Takk til Bjørka med din hvite ,rene og pene stamme. Du skinner så fint på min vei langs bekkens løp mot vannet, i trange mørke daler  og høye topper.

Takk til Furua så maiestetisk og stolt. Du er sikkert gammel og klok der du står på en bakketopp å speider ut over horisonten. Du gir meg livskraft og visdom på min vei  videre inn i fremtiden.

Takk til gresset ,kratt og lyng som stryker meg lett over leggen. Du viser meg vei  der stien går. Et strå som er bøyd eller tråkket helt ned har fortsatt livet i behold. Jeg bøyer meg dypt og bukker for denne beundringsverdige egenskap .

Når jeg møter maurstien innimellom granleggers skygge  Uten kart og kompass jeg finner veien og retning  likevel. Takk for deres iherdige innsats og beklager hvis jeg rotet det til. Som en kjempe jeg sto der midt i deres vei og travle hverdag. Følte meg ganske klønete og liten  likevel .

Når jeg kommer ut på bergknauser og karrig landskap skinner solen meg midt imot. Her er hver stein og stubbe verdifull som beskyttelse og grobunn for nytt liv. Ett individ eller biotop trenger sårt en nabo å lene seg til når tørke,vind og kulden trenger inn i de innerste livstrådene. Takk for forbildet dere gir til alle oss mennesker som strever og bare er opptatt med seg og sitt.

Ja jeg tenker ofte på dem av dere jeg har såret eller fortært i mitt virke og forvalter av naturens mangfoll og skatter. Hvis jeg kan gi noe tilbake av rikdommen dere har skaffet meg i form av opplevelser,ved og virke til min bolig. Disse ord er kanskje til liten nytte men minnene sitter dypt i meg ,lagret i lag på lag som årringer i et tre. Når tidens tann tærer på, da  dukker  de frem igjen like levende og nye som de små frø som spirer og er på ny vei inn i livets sirkel.

Takk for det.

Jeb 22.06.10