Avtrykk ( oversatt av footprint 24.07.11)

Ja, det er riktig! Virkelige venner setter avtrykk dypt i hjertet. Men det er mer! En god relasjon og god kommunikasjon kan skape en perle ut av ett lite sandkorn. Det er sjeldent og noen ganger vanskelig å oppdage, men hvis vi lytter kan vi høre perleordene og til og med finne dem i ett sekund av stillhet. Jeb 29.12.2015

Den myke

Det er ikke ofte jeg skriver overskriften først. Det er sjelden I dag er dagen for slikt tenker jeg. Jeg vet ikke hvilken retning det tar. Jeg har i alle fall et godt utgangspunkt En forankring og en rød tråd. Ja, jeg er myk, det er tråen men tanken er på kaffebønner,gulerøtter,egg, spinat eller persille. Når de blir kokt mister de fleste noe av sin form. Smaken blir annerledes. Fargen blir endret. Jeg vil ikke være en kokt gulrot resten av livet tenker jeg. Jeg vil ikke være den myke. Jeg vil heller drikke kaffe med deg! Jeb Med inspirarasjon i historien om gulerota, egget og kaffebønna.

Alt jeg har

Jeg har ingen ide` Jeg har ikke peiling. Jeg har ikke lyst Jeg har fått nok Jag har møtt veggen Jeg har følt avstand Jeg har fått motorstopp Jeg har fått punktering Jeg har fått gave Jeg har fått kake Men Jeg har ikke fått sparken Jeg har ikke gitt opp Jeg har ikke spist Jeg har ikke drukket Jeg har ikke røkt Jeg har ikke katt Jeg har ikke fugler på fuglebrettet Jeg har ikke fisker i dammen Jeg har ikke solgt prammen Jeg har ikke mer å si. JEB Fra tanker til handling

Tre sider av en sak

På den andre siden. På den andre siden av dalen , skinner det en lampe. Det er noen som har tent den. Det er kanskje noen som tenker det samme som meg i kveld. Det er kanskje en som sitter der å speider ut av vinduet sitt. På samme måte som jeg gjør nå. Jeg titter ut av mitt. Jeg får tankene til å løpe, hoppe og sprette. Det er min terapi, tenker jeg. Jeg er ikke alene, tenker jeg. Det er liv der ute, tenker jeg. Det er sorg, det er glede, det er sinne og depresjon. Tenk utover, sier jeg til meg sjøl. Utovertanker, utenfor hodet, utenfor rommet, utenfor huset, utenfor tomta. Utovertanker, mot den andre siden av dalen. Tenker ikke på den lange veien nedover. Tenker ikke på den lange veien oppover. Jeg flyr over på et sekund. Skikkelig uventet og impulsivt. Det behøver ikke planlegges. Det behøver ikke avtales på forhånd. Jeg sitter her og styrer alt sjøl, eller….. Det er kanskje ikke slik. Jeg tror ikke det. Utovertanker er ikke styrt dit. De kommer dit av seg sjøl. Det er på lek. Ikke noe som heter bra eller dårlig styring. Jeg bare gjør det. Den andre av tre Jeg vet at det finnes noe på den andre siden. Jeg har vært der. Det var ikke lenge siden. Jeg har opplevelsen friskt i minnet. Jeg har tankene om den. Det er nok slik at vi bare ser det vi ser på den siden av hodet vi har øynene. Den andre siden er som regel dekket av hår. Kanskje det er ørene som styrer når vi snur på hodet. Med lukkede øyne kan man høre mye. Til og med stillhet kan høres. Ja, jeg har hørt det. Jeg lurer på om oppmerksomhet sitter i hodet eller hjertet. Gjør du? Når kanonene smeller er det ikke til å unngå å se opp. Oppmerksomheten kommer frem fra skjulestedet sitt. Kanskje den gjemmer seg i magen? Det gjør i alle fall vondt i magen min når oppmerksomheten blir borte. Det gjør vondt i tomrommet . Det er mulig å høre lyden av den. En tomhetsfølelse og en tomhetsklang. Følelsen kommer sigende frem. Jeg reiser dit igjen. Nå skal jeg lete under overflaten. Det er der nøkken befinner seg. De underjordiske skapningene. Jeg setter meg på stubben og venter. Jeg tenker på eventyret om askeladden og de gode hjelperne. Fint at han traff på trollkjærringa da. Nr. 3 Jeg er ikke redd for spøkelser. De titter frem i sidesynet av og til. De befinner seg på et annet lag. På et annet oppmerksomhetslag kanskje? På dette laget er det bare en side av en sak tror jeg. Kjærlighetslyset skinner slik at alt synes. Ingen mørke flekker og underjordiske ganger. Ingen skarpe svinger og labyrinter med høye hekker. Jeg tror at det er slik. Det er det jeg tror på. På den andre siden av dette nivået lever vi nå. Så lenge det går …….. Jeb. 06.09.14

Helt uten regel

Uten regel En to tre, mere fjerde skal det skje. Deretter detter toøringen ner. Nå kommer den tredje. Fordi alle gode ting ere. Ikke alle, for jeg har e ikke i dag. Da mener jeg skrivekløa. Selvsagt er det ikke det. Det gjør bare så inn i granskauen vondt når jeg klør. Sikkert et åpent sår eller noe. Det sa sikkert doktoren hvis jeg spurte. Ikke mye hjelp å få. Jeg behandler det sjøl med tommerfingelregel nr. 1 Den andre og den tredje kommer sikkert etterpå. Men selvsagt er det ikke så lett. Det bare virker sånn litt på skrå. Selvfølgelig skakker jeg på hue. Slik bikkja gjør når jeg tar på lua. Han veit hva det betyr, alt det andre bare kommer som seg byr. Og det gjør det, bare ikke i dag. Fordi da blir turen kortere enn høna flyr. Og deretter dalte den neri skjulet. Fordi jeg husker godt at det var det englene gjorde. Eller varè ner i det skjultè?

På tur

På tur Det er absolutt ingen dag for takesprett og kalvehopp. Nei, dagen er tung som bly,FYYYYYYY. Nei og nei, det ble ingen sei, ikke i dag heller sa jeg. Søkke og snøre, nå detterù ikke neri mere ! Nerimere? Neimen sa jeg smør, Det sa gutten til a mor, når a halten om bord. Ikkeno snikksnakk, det sa lærer`n om bjellands hermetikktakk. Ikke veit jeg om no mer, fordi jeg blekke med på fler. Fikk vannskrekk fordi jeg tryna neri bøtta på dekk. Deretter varru vekk fordi skuta var lekk. Kanskje hu fikk nok og gikk i dokk? Turen blekke topp fordi vi fikk motorstopp. Ikke heng med kjakan, du kan bli med på en makan. Fint å reise på tur med deg, hei på deg!

Kåseri

Kåseri om Jenser`n Jeg er så redd for å gjøre feil. Det lærte jeg på skolen. Ganske tidlig i opplæringsloven min. Denne loven fikk jeg brukt for gitt. Kanskje jeg kan kalle den for den store Norges loven. Det er loven sin det sa læreren min og vi måtte gjenta hva han sa for å gjøre den til vår egen sa han. Jeg har senere forstått at det ikke var min greie og at det derfor umulig kunne være min lov. Nå tror jeg at jeg har mistet loven om tiltrekning også. Likt skal likt fordrive sier homøopaten. Jeg har fått smake denne medisinen. Jeg husker en gang at jeg fikk sure salte hermetiske plommer. Det funket på den måten at jeg ble mye verre og da virket det sa doktoren. Jeg ble bedre også men det var først etterpå. Det er mye som er rart og som det er vanskelig å skjønne seg på. Det er rart det også, i tillegg til alt det andre rare. Det virker liksom som om jeg lærer om nye rare ting og om rare finurlige kromspring etter hvert som tiden går. Kanskje jeg blir klokere også, men det må vi nok komme tilbake til ved en senere anledning. Nå er jeg nok i seer modus og i opplevelsestiden tror jeg. Kanskje jeg finner meg selv som en fossil klemt mellom plater av forstenet materiale om millioner av år? Kanskje jeg kan se mønsteret da? Det er ikke lett å være mann av sin tid. I dag tenker jeg at jeg helst ville ha vært en gammel krok i gamle dager. Med buksene godt festet opp under armene, hengene i seler med bilder av krokodiller på. Jeg regner med at du ville ha kjent meg igjen likevel. Jeg har alltid hatt den samme gyngende gangen. Antakelig ville vi nok ikke ha møttes. Tiden hadde nok gått ifra oss tenker jeg. Jeg er jo en filosofusknott med tankefelt belte rundt min kroppelopp. Det er jo bare tanker som detter ned i magen og videre ut i fingrene og ut på tagentene slik at du kan se noen av dem. Noen komer aldri dit. De ble ikke til. De forsvant som en båt på havet. ----------------------------------------- Nå snør det og det gjør det. Været er så intenst her oppe i høyden. Jeg regner med at alt vannet kommer fra havet eller alle bekker små. Været blir likt enten vi liker det eller ei. Likt skal likt fordøye, sa homøopaten som ville kurerer meg mot forstoppelse. Det var tidlig på 70 tallet. Jeg hadde så innmari vondt i magen. Han så meg dypt inn i øynene samtidig som han kjente på magen min. Har du vondt her, spurte han. Da fikk jeg vite at jeg hadde nedsunket tarm . Det er noe du må leve med, ikke mot sa han. Still deg på terskelen så går det nok bra. Det var den beste medisinen jeg hadde hørt om. Livet er det hva du gjør det til. Det har i alle fall jeg tenkt bestandig og tenkt det har jeg gjort mye. Jeg var liksom litt tankefull hele tiden når jeg var barn. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske og i det siste 10- 15 årene har det økt i omfang. Kanskje det er fordi jeg begynner å nærme meg 2 års stadiet igjen. Det er slik med laksen og ørreten også. De vender tilbake til fødeplassen når de skal gyte. Det er der jeg befinner meg nå, men det er bare innvendig ikke utenpå. Jeg ser ut som en vanlig voksen mann, men inni meg er jeg alt fra et virvelløst dyr til en kongeørn. Alt mellom himmel, jord og vann er jeg. Det var slik det begynte. Det var en gang- ikke alt på en gang. Litt etter litt begynte det å kravle, når bølgene skylte dem på land, fikk de hud, hår og etter hvert også beksømsko. Jeg er fortsatt i den prosessen. Tenker at alt mitt er ditt. Vi er alle knyttet til den samme link. Vi har bare ikke blitt flink. Ingen har kommet seg særlig langt hvis de har sittet på en tue. Vi må ut og se, høre, kjenne og prøve. Det er når vi møter spenning vi kan lade batteriene. Det gnistrer ikke bare når det skjer en kortslutning. I så fall hvis det skjer, skapes det en lysbue og i den kan vi se konturene av vår egen skygge. Ja, da er det tegn på liv tenker jeg. Da er det liv laga, men bare hvis vi er forsiktige. Vi må ikke ta på de strømførende ledningene med bare hendene. Det kan i verste fall føre til korte fingrer. Da er det bedre å være langfingret. Jeg har fortsatt lange fingrer selv om det har vert nære på mange ganger. Første gangen jeg fikk støt var jeg på sykehuset. Det var en arbeidsulykke. Jeg var uheldig da jeg skulle trekke kabel frem til et sikringsskap. Jeg brukte en ståltrå og den viklet seg rundt en strømførende skinne. Da lærte jeg forskjell på innvikling og utvikling. Jeg gikk i elektrikerlæra. Meningen var at jeg skulle lære faget ikke om livsfilosofi. Jeg ble kalt for presten fordi jeg ikke bannet, så på porno og at jeg ikke ble med gutta på by`n. Jeg droppa ut etter 2 år fordi jeg følte meg sjuk hele tida. Det ble ikke noe bedre etterpå heller. Fatter`n trudde jeg var hypokonder. Han var også den jeg måtte levere oppsigelsen til. Jett om jeg grua meg til det. Han hadde jo staket opp løypa. Han ville at jeg skulle bli elektriker som han. Det tok mange år før han innså at vi tenkte litt forskjellig. Det gikk faktisk mange tiår, nærmere bestemt trettifem. Han døde like etterpå. Jeg har tenkt mye på det. Han sa ikke noe om at han var stolt av meg og det jeg hadde fått til. Selvfølgelig hadde jeg ikke mye å skryte av, men jeg hadde jo en gammel traktor, bil, en skips-conteiner og meg sjøl. Jeg hadde overlevd to ekteskap og ett samboerskap. Det hadde blitt som spådommen sa ; -Jeg hadde fått 4 barn, men jeg skulle ikke leve sammen med barnas mor. -Jeg hadde blitt sjuk og det skulle jeg visst fortsette med resten av livet.- I tillegg skulle jeg bli gammel. Livet blir det du gjør det til sa kameraten min da vi var i tenårene. Vi gjorde så godt vi kunne. Vi visste ikke bedre, men vi gjorde noe. Det ble isteden som det ble, det gikk som gikk og ingenting varer evig. Det fikk vi erfare. Vi gikk etter hvert hver vår vei. Vi hadde litt forskjellig livsfilosofi. Hans livsfilosofi var: Stol ikke på noen , Forvent ikke takknemmelighet eller gjengjeldelse. Vær tilbakeholden. Alt du gjør eller sier kan bli brukt mot deg.” Ja, han hadde rett. Jeg tok feil., det forstår jeg nå. Kameraten min hadde lært leksa av faren sin. ”Stol aldri på noen” . hadde han sagt. Han fikk kjenne det i praksis også. En gang lot han gutten falle i bakken da han unnlot å ta han imot da han skulle hoppe ned fra en stol. Da kameraten min fortalte meg dette var jeg sjokkert over farens harde oppdragelse. Min oppvekst var ikke slik, snarere tvert imot. Hjemme hos oss ble vi lært opp til å være snille og greie. ”Vend det andre kinnet til” ,sa mutter`n da jeg kom hjem etter at jeg hadde blitt banka opp på skoleveien. ”De er bare missunelige på deg fordi du er så fin gutt.” Sa hu. Det var slik jeg utviklet skyldfølelse for at jeg var den jeg var. Jeg ønsket så sterkt å være en annen for da ville jeg sikkert ha blitt akseptert. Det sitter i meg enda selv om jeg snart er 60. Det er så feil det går an å bli! Det er innenifra dypet av en sjøl alt blir bygget. Hvis du tror på deg sjøl vil du tro at det går an. Det er det viktigste. Bygg aldri livet ditt på andre. Det blir feil. En dag vil kanskje grunnmuren sprekke og da ligger du der. Det har jeg opplevd flere ganger. Det går an å reise seg igjen , men det tar tid. Hvis helsa holder. Kroppen husker godt. Alle sellene blir påvirket av ytre påkjenninger. Det er ikke slik at alt er medfødt. Miljøet har STOR påvirkning. Det er utrolig hva tankene kan gjøre med en. Jeg tenker at hjernen er en svamp. Den kan trekke til seg mye dritt. Hvis jeg lar det slippe inn tar det tid før det kommer ut igjen. Det går an å klemme til og vri skitten ut igjen. Ta en grundig vask på innsiden av skallet samtidig. Det er utrolig hva vann kan gjøre med tankene, særlig det rennende og friske vann i bekken. Nå vil jeg oppsøke en elv og legge meg oppi. Da vil jeg la meg flyte bortover som en dupp og kjenne at jeg har oppdrift. Jeg er ikke en død fisk som flyter nedover elva med buken i været., men jeg er en lys levende guttekropp som fortsatt har livet i behold og som vil videre, men ikke samme vei som jeg kom fra. . Når strømmen stilner og jeg kommer meg inn til bredden vil jeg bygge meg en hytte av greiner og bar, tenne meg et bål og la meg tørke. --------------------------------------------------