Det var tanken som streifet meg.

Om-tanken. Det var tanken som strifet meg. Jeg gikk på gaten her i går. Mange mennesker gikk samme vei, mange i motsatt retning. Jeg sto og ventet på trikken Det var mange der på perrongen. Når trikken kom, ble vi stuet sammen. Så nære hverandre, så mange tomme blikk, så mange uttrykk. Det gjør inntrykk på meg det. Frekvensene på tankesignalene skremmer meg ikke lenger. Jeg vet at de kommer. Når det er mange blir det flom. Holder meg fast i et eller annet, så jeg ikke flyter bort. To unge gutter sto å snakket med hverandre. Venner, kamerater, kompiser. “Har du sett han idet siste?” “Nei veit ikke åssen det går med han nå.” Hva driver han med nå? Hakke peiling.” De andre gutta a?” Kjører samme løpet.” Ok. Vi må gå av på neste."................... Jeg ble stående igjen. Men tankene mine fulgte med dem videre. En liten bit av en virkelighet. Kamerater, kompiser, venner. Så sterke relasjoner. Alene, to eller flere, spiller ingen rolle. Styrke i hvert et ord. Respekt, ærlighet. Giv me five! “Ungdommen er slik. Du må respektere dem hvis du skal få respekt tilbake, at de skal høre på deg. Det nytter ikke å være en autoritær idiot som ikke skjønner en dritt. For det hater de! De spytter på deg da, ikke sant?” Sier Svein-Eirik Utsi Ungdommene bringer med seg noe av dette videre inn i voksenlivet. Deres eget liv er det bare de selv som kan forme. Noen kommer ikke videre, blir dratt med i urent spill. Lett tjente penger, litt her og litt der. Snart bærer det utforbakke. På sklia uten dosering i svinga. Jeg tenker at jeg spør den ene gutten hvordan det føles: “Hvist faan gjør det vondt. Men smerten minner meg bare på at jeg lever.” Selvpining er det. Hvordan skal dette løpet endres? Hva kan jeg gjøre og hvordan? “De streite folka, trurøm at de kan trylle eller?Har hørt dem si: Det er bare å bure dem inne. Gi dem ei skikkelig lærepenge. Ta igjen, gi dem juling. Gi dem en jævla straff så dem forstår alvoret.” De forstår ikke at det er bare samme leksa om igjen og om igjen. For faan jeg er jo oppvokst med slik dritt. Det er jo for faan det vi gjør opprør mot!” Jeg spør igjen: Prøv å snu i døra. Tenk i nye baner! Har du noen ganger blitt spurt hvordan du har det? “Nei ikke som jeg kan huske.” Hvordan vil du ha det? “Ærlighet og respekt det er basic. Hvis ikke kan du bare stikke. Ok. Jeg forstår, du har blitt svikta? “Ja for faan. Hvorfor skal jeg snakke med deg om dette. Hvem truru du er?” Jeg sier: Nei du kan slippe hvis du vil. Jeg er bare en fyr som bryr meg om folk. Tenker bare på hva jeg kan gjøre for å hjelpe deg. Jeg har ikke svaret for deg, det må du selv finne ut av. Men jeg kan bli med deg på veien. Som en streit fyr som ikke er redd for å bli møkkete på henda. Jeg kan bli med å ta i et tak. Gå sammen med deg til bloksberg hvis du vil, men ikke videre nedover sklia. Men oppoverbakke, jævla bratt, skikkelig melkesyre i beina. Smerten vil bli uutholdelig, like forbannet, jeg blir med deg på veien. Skal ikke bære deg eller gå føre og å lokke med all verdens belønning. Det er den du bærer på sjøl, kan ikke kjøpes for penger. Når du kommer på toppen, er det du som har nådd målet. Jeg ble bare med på vegen. Hvis det ikke hadde vært for deg, ville jeg ikke vært her. Skjønner du forskjellen? “Ja Jeg skjønner at du kommer med gode intensjoner, men jeg har blitt svikta så mange ganger. Det koster virkelig krefter bare å tru på folk, uansett hvor gode ideer dem har.” Jeg sier at nå tror jeg du har missforstått. Det er dine ideer vi skal følege. Jeg er ikke alene. Vi er mange som tenker slik. Svein-Erik Utsi er en av dem. Han veit åssen du har det. Har gått skolen veit du. “Street” smart er han. Men nå er han ikke bare smart, han er klok av skade. Han vil gi deg noe av sin visdom, og jeg noe av min omtanke. Tanken som fulgte med deg på veien, ut av trikken, ut på gata og bort på strøket der de andre folka vanker. Om-tanke er ikke lett å bære på heller. Særlig når jeg ser flotte folk sklir nedoverbakke uten doserte svinger. Sentrifugalkraften kan være jævla kraftig der. Når jeg ser folk går skikkelig på trynet. Da gør det skikkelig vondt i om-tanken min. Ok, det er ditt valg. Hvis du vil, veit du hvor du finner meg. Her har du nummeret mitt. Bare ring meg uansett når. Jeg stikker en tur bort på gården til Utsi. Du treffer meg der. Han har en skikkelig god plan, men han trenger noen som blir med på laget. Han veit sin egen begrensning, men mulighetene er mange og store. Mer enn han aner. Han viser så stor vilje for å kunne lykkes med dette prosjektet. Jeg har tru på`n. Det var tanken som streifa meg. Denne fyren har guts, har det som trengs for å finne det lille smutthullet. Det er bare plass til en om gangen inni der. Du skjønner at det er motsatt av lange ventelister og vanskelig å komme inn. Her er det vanskelig å komme ut av når du først er innenfor. Jens Erik Bergh 11.02.11

Love can hurt, but what is life with out it.

I know what I know. I am what I am. I do what I do. I say what I say I think what I think. I believe what I believe. I haw faith in my action. I don`t know the result. I don`t know if its right. I do my best. I believe in the truth. I feel if its right. But. If its wrong I regret. I am sorry if it hurt any feelings. I am terribly sorry if its hurt any body at all. But, I am doing my best, and I want the best for anybody else. Like my self, I don`t want to be hurt. Sometime it is a difference between what I want and what I need. Therefore. I am listen to my hart. When my thoughts is a second behind my action. In that second, I probably will find the truth. I will probably find your hart. And your desire. I don`t know when and where, but I still believe in love. The burning love between two people. The sparkling love to people around. We are all connected, in invisible bonds. Some of them very solid, Unbreakable. Stronger than the will, action in words and thoughts. They are hidden in our hope and wishes. They are the light and we cannot find the way without. If we are lucky, we will find the same path . With strong but elastic bonds. I know. Jeb. 15.08.11

A bumpy road.

This is life. I can see it in your eyes. I can hear it when you talk. I can feel it`s something between worlds. In second of silence. Don`t be shy, I am ready to listen. Ready to face the reality, even if it make me sad. I am not afraid of the dark, because I know the landscape. Its life. I am glad you are here. Its not provisionally. Its for some reason. I don`t know why? But I believe, life have something to teach us. Ill newer stop thinking, why me? why you, why, why, why? But its a part of an lesson, and we are not alone. It is a hole class of people, living all around the world. And now to of them have met. Finally, at last. Its the experience we have in common. Not the same picture, but perhaps something small details is similar. Some feelings. Its funny. When we talk to someone about it, the pain disappears for a second. That is quality time. It is the beginning of an understanding. Bigger picture. High school of living, university of better understanding. Thats life. Street smart lesson, and you are not alone. Welcome inn! Jeb. 25.08.11

Vilje til handling.

En sten er flyttet, et valg er tatt. En stor sten er flyttet. Mye hardt arbeid er gjort for å få det til. Iherdig og utholden. Prøvd og feilet, feilet igjen men til slutt lykkes jeg. Min lykke, men hva med de andre? Har det endret klimaet? Det er naturens lov som gjelder. Noe blir endret ett sted, får konsekvenser på et annet En ny vind tar tak i tretoppene eller en sterkere strøm i elven. Vann ledes en annen vei. I det store perspektivet kan jeg se at det kanskje er en sammenheng, en årsak. Jeg har gjort noe, tatt et valg og konsekvensen er mitt ansvar. Det er også naturens lov. Jeg er en del av noe større. En himmel eller helvete, tro og viten. Jeg er ikke alene, det finnes en større mening og sammenheng. Det åndelige og vitenskaplige. I det store perspektivet, større enn størst. Større enn det som kan sees og fattes. Ydmykhet er kanskje ordet som kan beskrive dette. Jeg er liten og ikke alene. En liten maur, arbeider eller speider. Ja, en rolle har jeg nok i dette store bildet. Er det noens vilje? Følge råd, instruks eller befaling. Er min handling styrt? Nei, jeg flyttet jo stenen. Det kunne ikke gått uten vilje. Min egen handling og ide`. Kan ennå kjenne smerten, huske blod, svette og tårer. Mine tårer. Jeg ber om forlatelse hvis det har skadet noen andre, men er stolt av min egen lykke. “Den som ikke gjør noe, gjør aldri noen feil. “Ja det er nok noe sannhet i dette ordtaket. Hvis min handling førte til at vannet strømmet en annen vei, din vei. Var det min feil? Det kan jo ledes videre av deg. Ta i et tak og prøv lykken! Flytt stenen og lag vei! Vis at du duger, ikke la deg lede ut i fortapelsens demning badet i selvmedlidenhet og sorg! Hvis du tenker at du bør be noen om forlatelse eller tillatelse,hvem skal i så fall det være når det er du selv som bærer byrden. Hvem sin vilje skal råde? Jeb 20.08.11

Blanke ark

Blanke ark. Noen lysstråler skinner ned på meg i natt. Fra månen. Kaster sitt bleke lys ned hit. Til meg . Skaper skygger på snødekt landskap. Vakkert, men kaldt. Et øyeblikk står den i poisisjon. Akkurat nå, her hos meg. Stillhet. I bevegelse, sakte mot nord. Om en halvtime er den gjemt bak furua der. I trærne sitter småfuglene, helt stille. Når sola kommer opp bak åsen i øst er månen ute av syne for meg. Dagen er full av lys ,lyd og liv. Nye perspektiver, nye muligheter og blanke ark. Jeb 20.02.11

Fluktveien

Fluktveien. Å flykte er et urinstinkt. Være på vakt, vaktsom og rede til å komme unna. Selv om vi mennesker er siviliserte, tenker fornuftig og rasjonellt, er instinktet der likevel. Å flykte fra smerte i egen kropp er umulig.” Det er ikke farlig å ha smerte sier du.” Nei det er nok riktig, men det er den fornuftige og rasjonelle måten å forstå det på. Likevel, vil jeg noen ganger også lytte til mitt instinkt. I tidlige morgentimer etter en tung natt, uten hvile og søvn kan jeg tenke; finnes det en utvei nå? Ja jeg vet at det finnes en utvei. Har opplevd å kjenne varme strømme igjennom kroppen. Lindrende følelse i muskelaturen og lettelse for å ha funnet naturens egen metode for smerte-lindring. Den gode følelsen av å være varm , myk og bevegelig. Og fremfor alt kjenne følelsen av mestring. Men jeg vet at det ikke bare er å trykke på en knapp for å få dette til. Det er resultatet etter lang tids trening. Kondisjon, utholdenhet og tålmodighet. Ett skritt om gangen, sakte men sikkert bygge seg opp til et høyere kondisjonsnivå. Det er naturens antidepressiva. Det fysiske og mentale henger nøye sammen. Som en line å balansere på, og en til å feste sikkerhets linen til. Desto høyere over bakken, desto viktigere med sikkerhetstiltak. Ja jeg har falt ned mange ganger, ikke fra store høyder riktignok, men langt nok. Noen ganger har det vært vanskelig å komme seg på bena igjen fordi krampa har tatt meg. Trodde du at begrepet; å holde på til “krampa tar deg” ,bare var forbeholdt maratonløpere? Nei det er bare muskelaturen som sier ifra at nok er nok. Det er ingen vits i å fortsette med treningen den dagen. Maratondistansen er så lang som kondisjon og styrkenivået tillater. Kroppen din sier i fra, hit men Ikke lenger i dag, "vær tålmodig nå kjære fornuftige menneske!" Bruk ditt instikt vi er ikke maskiner. Vi har kommet langt i utviklingen men kan ikke fjerne oss fra oss selv. Vårt urinstinkt. Jeb 13.02.11

TYVE GJØRE-MÅL

En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti. Å gjøre det man tror på er flott. Å si hva man mener er bra. Å lytte på det som blir sagt kan berike meg. Å se på et ansikt kan fortelle hva som ligger bakenfor uttrykket. Å bli berørt av en kjærlig hånd kan svekke vrede og lindre smerte. Å berøre et annet menneske kan gjøres ved å åpne opp for berøring.Vise en Åpen hånd Å bli sett, kjennes i hjertet hvis det er virkelig jeg som blir sett uten noe i mellom. Å tro er styrke som kan løfte vekk tunge byrder. Å vite er bare en liten bit av det som synes. Å kunne, er er å se med lukkede øyne, men med alle de andre sansene åpnet. Ti, ni, åtte, syv, seks, fem, fire, tre, to, en. Å gjøre noe sammen kan bli dobbelt så flott. Å snakke sammen om det man mener kan lette trykket. Å lytte til seg selv kan føre til selvinnsikt. Å se seg selv er å åpne for å se sannheten slik den er. Å folde hender kan gjøre meg ydmyk og mottakelig for hjelp. Å berøre de gjemte og glemte opplevelsene kan skremme meg men også rense. Å tørre er å se , si, høre, føle, røre ved det som er virkelig. Å tro på noe sammen mangedobler styrken. Å vite det som ligger bakenfor kan være en åpenbaring. Å kunne bruke ord for å beskrive følelser, kan være en stor rikdom. Tyve gjøre-mål. Jeb 06.02.11