søndag 27. desember 2015

Tre sider av en sak

På den andre siden. På den andre siden av dalen , skinner det en lampe. Det er noen som har tent den. Det er kanskje noen som tenker det samme som meg i kveld. Det er kanskje en som sitter der å speider ut av vinduet sitt. På samme måte som jeg gjør nå. Jeg titter ut av mitt. Jeg får tankene til å løpe, hoppe og sprette. Det er min terapi, tenker jeg. Jeg er ikke alene, tenker jeg. Det er liv der ute, tenker jeg. Det er sorg, det er glede, det er sinne og depresjon. Tenk utover, sier jeg til meg sjøl. Utovertanker, utenfor hodet, utenfor rommet, utenfor huset, utenfor tomta. Utovertanker, mot den andre siden av dalen. Tenker ikke på den lange veien nedover. Tenker ikke på den lange veien oppover. Jeg flyr over på et sekund. Skikkelig uventet og impulsivt. Det behøver ikke planlegges. Det behøver ikke avtales på forhånd. Jeg sitter her og styrer alt sjøl, eller….. Det er kanskje ikke slik. Jeg tror ikke det. Utovertanker er ikke styrt dit. De kommer dit av seg sjøl. Det er på lek. Ikke noe som heter bra eller dårlig styring. Jeg bare gjør det. Den andre av tre Jeg vet at det finnes noe på den andre siden. Jeg har vært der. Det var ikke lenge siden. Jeg har opplevelsen friskt i minnet. Jeg har tankene om den. Det er nok slik at vi bare ser det vi ser på den siden av hodet vi har øynene. Den andre siden er som regel dekket av hår. Kanskje det er ørene som styrer når vi snur på hodet. Med lukkede øyne kan man høre mye. Til og med stillhet kan høres. Ja, jeg har hørt det. Jeg lurer på om oppmerksomhet sitter i hodet eller hjertet. Gjør du? Når kanonene smeller er det ikke til å unngå å se opp. Oppmerksomheten kommer frem fra skjulestedet sitt. Kanskje den gjemmer seg i magen? Det gjør i alle fall vondt i magen min når oppmerksomheten blir borte. Det gjør vondt i tomrommet . Det er mulig å høre lyden av den. En tomhetsfølelse og en tomhetsklang. Følelsen kommer sigende frem. Jeg reiser dit igjen. Nå skal jeg lete under overflaten. Det er der nøkken befinner seg. De underjordiske skapningene. Jeg setter meg på stubben og venter. Jeg tenker på eventyret om askeladden og de gode hjelperne. Fint at han traff på trollkjærringa da. Nr. 3 Jeg er ikke redd for spøkelser. De titter frem i sidesynet av og til. De befinner seg på et annet lag. På et annet oppmerksomhetslag kanskje? På dette laget er det bare en side av en sak tror jeg. Kjærlighetslyset skinner slik at alt synes. Ingen mørke flekker og underjordiske ganger. Ingen skarpe svinger og labyrinter med høye hekker. Jeg tror at det er slik. Det er det jeg tror på. På den andre siden av dette nivået lever vi nå. Så lenge det går …….. Jeb. 06.09.14

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar