Det var tanken som streifet meg.

Om-tanken. Det var tanken som strifet meg. Jeg gikk på gaten her i går. Mange mennesker gikk samme vei, mange i motsatt retning. Jeg sto og ventet på trikken Det var mange der på perrongen. Når trikken kom, ble vi stuet sammen. Så nære hverandre, så mange tomme blikk, så mange uttrykk. Det gjør inntrykk på meg det. Frekvensene på tankesignalene skremmer meg ikke lenger. Jeg vet at de kommer. Når det er mange blir det flom. Holder meg fast i et eller annet, så jeg ikke flyter bort. To unge gutter sto å snakket med hverandre. Venner, kamerater, kompiser. “Har du sett han idet siste?” “Nei veit ikke åssen det går med han nå.” Hva driver han med nå? Hakke peiling.” De andre gutta a?” Kjører samme løpet.” Ok. Vi må gå av på neste."................... Jeg ble stående igjen. Men tankene mine fulgte med dem videre. En liten bit av en virkelighet. Kamerater, kompiser, venner. Så sterke relasjoner. Alene, to eller flere, spiller ingen rolle. Styrke i hvert et ord. Respekt, ærlighet. Giv me five! “Ungdommen er slik. Du må respektere dem hvis du skal få respekt tilbake, at de skal høre på deg. Det nytter ikke å være en autoritær idiot som ikke skjønner en dritt. For det hater de! De spytter på deg da, ikke sant?” Sier Svein-Eirik Utsi Ungdommene bringer med seg noe av dette videre inn i voksenlivet. Deres eget liv er det bare de selv som kan forme. Noen kommer ikke videre, blir dratt med i urent spill. Lett tjente penger, litt her og litt der. Snart bærer det utforbakke. På sklia uten dosering i svinga. Jeg tenker at jeg spør den ene gutten hvordan det føles: “Hvist faan gjør det vondt. Men smerten minner meg bare på at jeg lever.” Selvpining er det. Hvordan skal dette løpet endres? Hva kan jeg gjøre og hvordan? “De streite folka, trurøm at de kan trylle eller?Har hørt dem si: Det er bare å bure dem inne. Gi dem ei skikkelig lærepenge. Ta igjen, gi dem juling. Gi dem en jævla straff så dem forstår alvoret.” De forstår ikke at det er bare samme leksa om igjen og om igjen. For faan jeg er jo oppvokst med slik dritt. Det er jo for faan det vi gjør opprør mot!” Jeg spør igjen: Prøv å snu i døra. Tenk i nye baner! Har du noen ganger blitt spurt hvordan du har det? “Nei ikke som jeg kan huske.” Hvordan vil du ha det? “Ærlighet og respekt det er basic. Hvis ikke kan du bare stikke. Ok. Jeg forstår, du har blitt svikta? “Ja for faan. Hvorfor skal jeg snakke med deg om dette. Hvem truru du er?” Jeg sier: Nei du kan slippe hvis du vil. Jeg er bare en fyr som bryr meg om folk. Tenker bare på hva jeg kan gjøre for å hjelpe deg. Jeg har ikke svaret for deg, det må du selv finne ut av. Men jeg kan bli med deg på veien. Som en streit fyr som ikke er redd for å bli møkkete på henda. Jeg kan bli med å ta i et tak. Gå sammen med deg til bloksberg hvis du vil, men ikke videre nedover sklia. Men oppoverbakke, jævla bratt, skikkelig melkesyre i beina. Smerten vil bli uutholdelig, like forbannet, jeg blir med deg på veien. Skal ikke bære deg eller gå føre og å lokke med all verdens belønning. Det er den du bærer på sjøl, kan ikke kjøpes for penger. Når du kommer på toppen, er det du som har nådd målet. Jeg ble bare med på vegen. Hvis det ikke hadde vært for deg, ville jeg ikke vært her. Skjønner du forskjellen? “Ja Jeg skjønner at du kommer med gode intensjoner, men jeg har blitt svikta så mange ganger. Det koster virkelig krefter bare å tru på folk, uansett hvor gode ideer dem har.” Jeg sier at nå tror jeg du har missforstått. Det er dine ideer vi skal følege. Jeg er ikke alene. Vi er mange som tenker slik. Svein-Erik Utsi er en av dem. Han veit åssen du har det. Har gått skolen veit du. “Street” smart er han. Men nå er han ikke bare smart, han er klok av skade. Han vil gi deg noe av sin visdom, og jeg noe av min omtanke. Tanken som fulgte med deg på veien, ut av trikken, ut på gata og bort på strøket der de andre folka vanker. Om-tanke er ikke lett å bære på heller. Særlig når jeg ser flotte folk sklir nedoverbakke uten doserte svinger. Sentrifugalkraften kan være jævla kraftig der. Når jeg ser folk går skikkelig på trynet. Da gør det skikkelig vondt i om-tanken min. Ok, det er ditt valg. Hvis du vil, veit du hvor du finner meg. Her har du nummeret mitt. Bare ring meg uansett når. Jeg stikker en tur bort på gården til Utsi. Du treffer meg der. Han har en skikkelig god plan, men han trenger noen som blir med på laget. Han veit sin egen begrensning, men mulighetene er mange og store. Mer enn han aner. Han viser så stor vilje for å kunne lykkes med dette prosjektet. Jeg har tru på`n. Det var tanken som streifa meg. Denne fyren har guts, har det som trengs for å finne det lille smutthullet. Det er bare plass til en om gangen inni der. Du skjønner at det er motsatt av lange ventelister og vanskelig å komme inn. Her er det vanskelig å komme ut av når du først er innenfor. Jens Erik Bergh 11.02.11