Fluktveien

Fluktveien. Å flykte er et urinstinkt. Være på vakt, vaktsom og rede til å komme unna. Selv om vi mennesker er siviliserte, tenker fornuftig og rasjonellt, er instinktet der likevel. Å flykte fra smerte i egen kropp er umulig.” Det er ikke farlig å ha smerte sier du.” Nei det er nok riktig, men det er den fornuftige og rasjonelle måten å forstå det på. Likevel, vil jeg noen ganger også lytte til mitt instinkt. I tidlige morgentimer etter en tung natt, uten hvile og søvn kan jeg tenke; finnes det en utvei nå? Ja jeg vet at det finnes en utvei. Har opplevd å kjenne varme strømme igjennom kroppen. Lindrende følelse i muskelaturen og lettelse for å ha funnet naturens egen metode for smerte-lindring. Den gode følelsen av å være varm , myk og bevegelig. Og fremfor alt kjenne følelsen av mestring. Men jeg vet at det ikke bare er å trykke på en knapp for å få dette til. Det er resultatet etter lang tids trening. Kondisjon, utholdenhet og tålmodighet. Ett skritt om gangen, sakte men sikkert bygge seg opp til et høyere kondisjonsnivå. Det er naturens antidepressiva. Det fysiske og mentale henger nøye sammen. Som en line å balansere på, og en til å feste sikkerhets linen til. Desto høyere over bakken, desto viktigere med sikkerhetstiltak. Ja jeg har falt ned mange ganger, ikke fra store høyder riktignok, men langt nok. Noen ganger har det vært vanskelig å komme seg på bena igjen fordi krampa har tatt meg. Trodde du at begrepet; å holde på til “krampa tar deg” ,bare var forbeholdt maratonløpere? Nei det er bare muskelaturen som sier ifra at nok er nok. Det er ingen vits i å fortsette med treningen den dagen. Maratondistansen er så lang som kondisjon og styrkenivået tillater. Kroppen din sier i fra, hit men Ikke lenger i dag, "vær tålmodig nå kjære fornuftige menneske!" Bruk ditt instikt vi er ikke maskiner. Vi har kommet langt i utviklingen men kan ikke fjerne oss fra oss selv. Vårt urinstinkt. Jeb 13.02.11