Vilje til handling.

En sten er flyttet, et valg er tatt. En stor sten er flyttet. Mye hardt arbeid er gjort for å få det til. Iherdig og utholden. Prøvd og feilet, feilet igjen men til slutt lykkes jeg. Min lykke, men hva med de andre? Har det endret klimaet? Det er naturens lov som gjelder. Noe blir endret ett sted, får konsekvenser på et annet En ny vind tar tak i tretoppene eller en sterkere strøm i elven. Vann ledes en annen vei. I det store perspektivet kan jeg se at det kanskje er en sammenheng, en årsak. Jeg har gjort noe, tatt et valg og konsekvensen er mitt ansvar. Det er også naturens lov. Jeg er en del av noe større. En himmel eller helvete, tro og viten. Jeg er ikke alene, det finnes en større mening og sammenheng. Det åndelige og vitenskaplige. I det store perspektivet, større enn størst. Større enn det som kan sees og fattes. Ydmykhet er kanskje ordet som kan beskrive dette. Jeg er liten og ikke alene. En liten maur, arbeider eller speider. Ja, en rolle har jeg nok i dette store bildet. Er det noens vilje? Følge råd, instruks eller befaling. Er min handling styrt? Nei, jeg flyttet jo stenen. Det kunne ikke gått uten vilje. Min egen handling og ide`. Kan ennå kjenne smerten, huske blod, svette og tårer. Mine tårer. Jeg ber om forlatelse hvis det har skadet noen andre, men er stolt av min egen lykke. “Den som ikke gjør noe, gjør aldri noen feil. “Ja det er nok noe sannhet i dette ordtaket. Hvis min handling førte til at vannet strømmet en annen vei, din vei. Var det min feil? Det kan jo ledes videre av deg. Ta i et tak og prøv lykken! Flytt stenen og lag vei! Vis at du duger, ikke la deg lede ut i fortapelsens demning badet i selvmedlidenhet og sorg! Hvis du tenker at du bør be noen om forlatelse eller tillatelse,hvem skal i så fall det være når det er du selv som bærer byrden. Hvem sin vilje skal råde? Jeb 20.08.11