Fluktveien

Fluktveien. Å flykte er et urinstinkt. Være på vakt, vaktsom og rede til å komme unna. Selv om vi mennesker er siviliserte, tenker fornuftig og rasjonellt, er instinktet der likevel. Å flykte fra smerte i egen kropp er umulig.” Det er ikke farlig å ha smerte sier du.” Nei det er nok riktig, men det er den fornuftige og rasjonelle måten å forstå det på. Likevel, vil jeg noen ganger også lytte til mitt instinkt. I tidlige morgentimer etter en tung natt, uten hvile og søvn kan jeg tenke; finnes det en utvei nå? Ja jeg vet at det finnes en utvei. Har opplevd å kjenne varme strømme igjennom kroppen. Lindrende følelse i muskelaturen og lettelse for å ha funnet naturens egen metode for smerte-lindring. Den gode følelsen av å være varm , myk og bevegelig. Og fremfor alt kjenne følelsen av mestring. Men jeg vet at det ikke bare er å trykke på en knapp for å få dette til. Det er resultatet etter lang tids trening. Kondisjon, utholdenhet og tålmodighet. Ett skritt om gangen, sakte men sikkert bygge seg opp til et høyere kondisjonsnivå. Det er naturens antidepressiva. Det fysiske og mentale henger nøye sammen. Som en line å balansere på, og en til å feste sikkerhets linen til. Desto høyere over bakken, desto viktigere med sikkerhetstiltak. Ja jeg har falt ned mange ganger, ikke fra store høyder riktignok, men langt nok. Noen ganger har det vært vanskelig å komme seg på bena igjen fordi krampa har tatt meg. Trodde du at begrepet; å holde på til “krampa tar deg” ,bare var forbeholdt maratonløpere? Nei det er bare muskelaturen som sier ifra at nok er nok. Det er ingen vits i å fortsette med treningen den dagen. Maratondistansen er så lang som kondisjon og styrkenivået tillater. Kroppen din sier i fra, hit men Ikke lenger i dag, "vær tålmodig nå kjære fornuftige menneske!" Bruk ditt instikt vi er ikke maskiner. Vi har kommet langt i utviklingen men kan ikke fjerne oss fra oss selv. Vårt urinstinkt. Jeb 13.02.11

TYVE GJØRE-MÅL

En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti. Å gjøre det man tror på er flott. Å si hva man mener er bra. Å lytte på det som blir sagt kan berike meg. Å se på et ansikt kan fortelle hva som ligger bakenfor uttrykket. Å bli berørt av en kjærlig hånd kan svekke vrede og lindre smerte. Å berøre et annet menneske kan gjøres ved å åpne opp for berøring.Vise en Åpen hånd Å bli sett, kjennes i hjertet hvis det er virkelig jeg som blir sett uten noe i mellom. Å tro er styrke som kan løfte vekk tunge byrder. Å vite er bare en liten bit av det som synes. Å kunne, er er å se med lukkede øyne, men med alle de andre sansene åpnet. Ti, ni, åtte, syv, seks, fem, fire, tre, to, en. Å gjøre noe sammen kan bli dobbelt så flott. Å snakke sammen om det man mener kan lette trykket. Å lytte til seg selv kan føre til selvinnsikt. Å se seg selv er å åpne for å se sannheten slik den er. Å folde hender kan gjøre meg ydmyk og mottakelig for hjelp. Å berøre de gjemte og glemte opplevelsene kan skremme meg men også rense. Å tørre er å se , si, høre, føle, røre ved det som er virkelig. Å tro på noe sammen mangedobler styrken. Å vite det som ligger bakenfor kan være en åpenbaring. Å kunne bruke ord for å beskrive følelser, kan være en stor rikdom. Tyve gjøre-mål. Jeb 06.02.11

Hvor har håpet blitt av?

“All along the watchtower.” Spiller Bob Dylan. Jeg er lost. Jeg er jævla lost. Tålmodighet og tro for at håpet skal dukke opp er blitt borte. En liten gnist er nok til å tenne flammen, men vinden er sterk. Hard vind fra alle kanter. Nå ser jeg ikke lyset lenger. Det eneste jeg ser, er lyset fra skjermen der ordene kommer opp. Senere ut på papiret som lett kan krølles, brennes og bli borte. Eller blir de det? I røyken ut av pipa vil de spres men ikke leses. Det er bare meg selv som vet. ...... Begret er i ferd å tømmes. Ord er ikke nok til å beskrive følelser. Ikke i musikk og bilder heller.Har mistet alt håp om en vei bort og vekk fra dette. Helvete finnes her inne. Veggene og taket gir ikke ly for vind og vær lenger.” Knok, knok on hevens dor. It alright ma.” Mye har blitt skrevet i full forvirring og fortvilelse over det livet som ikke ble slik som ønsket. Her er jeg i ferd med å gi mitt bidrag. Begret er tomt, ikke flere dråper, ikke noe å slukke tørsten med lenger. Ingen vet med sikkerhet hvordan det føles hvis ikke det har blitt opplevd. Sprukne lepper og tørr gane. Hodet begynner å merke tap av veske. Tenker ikke klart , men håpet om å finne en kilde driver meg videre. Den er der ute et sted, men hvor? Ser bort på vinduet trekker til side gardinen. Tykke gardiner av fløyel. Mot ruten trykker jeg mitt kinn. Vil ut, men hvor skal jeg dra? Vil bare få hvile et sted. Ute blandt naturens under. I en verden uten begymring for morgendagens strev. Bare en liten stund. Jeb. 20.01.2011

Å være tro….. ”Vær tro mot systemet, Ikke gå din egen vei og Ikke la tanken gå sin egen vei heller. Spør først om lov,hva er det aksept for her?” Slik blir man lett en del av systemet og felleskapet. Men å gå sin egen vei og følge sin overbevisning. Hva er rett i det andre gjør, hva er rett for meg? Ja jeg har fått min egen tro. Jeg spør ikke andre, er den rett ? Men jeg spør meg selv ,gjør jeg rett ? Å ha en tro på noe større enn menneskene. Å ha en tro på gud. Den gode kraften som jeg kjenner i hjertet. Hvor kommer den fra og hvor bringer den meg hen? Ja den veien er min egen og jeg vet hvor jeg er nå. Min tanke løfter meg opp og frem. Former ordene og slipper dem ut . Jeb 2010-09-23

Din ild. Se din ild i mørket brenner. Brenner ,varmer ,lyser opp. Gnisten som du hadde i deg. Viser vei og holder deg på topp. Ditt blikk og stemme med vennlige ord. Viser noe av denne som i deg bor. Treffer et hjerte og det begynner å gløde Den er ikke borte. Den er ikke øde. Men varmen stiger opp og lyser. Treffer deg igjen ,så andre myser. Den varmen som du da kjenner. Brenner ikke ut når dagen ender. Den tas med inn i drømmeland. Når dagen gryr av dag og arbeidsdagen er lang. Da vet du at du duger. Du gleder andre og det er det du vil. Ildsjeler trenger andre. Det er slik de lever. Det er slik nye blir til. Jeb 27.01.11 redigert 12.12.15

Innenfor gjerde. Innenfor dette gjerde. Der er alt mitt. Her bestemmer jeg. Her er mitt tivoli. Jeg spør; hvordan startet karusellen? K Hvor kom jeg fra i sin tid? Hvor kom du fra? L Mine forfedre kom hit til byen for å søke arbeid. A De aller heldigste greide å karre seg opp på klatrestigen. T Sannsynligvis kom ingen opp uten at det gikk bekostning av andre. R ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------E NED? ”Når skikkeligheten kom til byen”. Da kom egoismen. De ”skikkelige” borgere av vårt samfunn begynte å konkurrere. Hvordan skal ellers et samfunn vokse og utvikle seg? Noen vinner og noen taper. Taperen blir beskyldt for å snylte og ødelegge veksten, sinke farten og beskyldt i å bare tenke på seg sjøl. Så lenge det er flertallet som vinner har de tapende tapt på startstreken. Dobbelt tapere! Snyltere! Late! Innenfor mitt eget gjerde er det et lite samfunn i seg selv. Hvor er den svakeste lenken i denne behagelighetens kjede mon tro? Har jeg trukket mitt lodd. Er det 33? På en slik hårfin balanse befinner mange seg. Vi som bor i et av verdens rikeste land har sett at velstående Amerikanere gikk fra ”velstående” til tiggere på gata før det gikk et par måneder under den økonomiske krisen. Er det deres egen feil og problem? Uten jobb,uføreforsikring og penger i banken er vi lost, også her. Vi lever på samme planet. Skyene blir ført med vinden dit den vil. Noen kastes stadig av velstandsskarusellen fordi sentrifugalkraften blir for stor og havner til slutt på trynet inn i nederste hylle på tombolan. Kan det skje meg også? Eller: Skal vi slakke på krava. Bestemme farten selv. Gå ned av vår høye hest. Begynne å tenke i andre baner. Ikke noe månelanding og nye hopp, men helt ned på nederste linje. Jeb 03.12.10 Revidert 26.01.11

Det har blitt meg fortalt. Hvis du vil, forteller jeg historien til deg. Historien handler om Ask Laden. En skildring om en liten bit av hans liv. En hyllest til Ask for hans STORE mot, optimisme og iherdighet på vei for å finne Stedet der smilet og gleden finnes. Han vil gjøre det han kan for å vise andre veien, men underveis forstår han at han må tenne gnisten i eget hjerte. når hans eget hjerte brenner er han klar Da begynner den store oppgaven med å tenne andres flamme. Jeg som forteller deg dette ønsker også at din gnist tennes og å gi næring til din flamme. Teksten kan sendes på e-post Ta kontakt.