Innenfor gjerde. Innenfor dette gjerde. Der er alt mitt. Her bestemmer jeg. Her er mitt tivoli. Jeg spør; hvordan startet karusellen? K Hvor kom jeg fra i sin tid? Hvor kom du fra? L Mine forfedre kom hit til byen for å søke arbeid. A De aller heldigste greide å karre seg opp på klatrestigen. T Sannsynligvis kom ingen opp uten at det gikk bekostning av andre. R ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------E NED? ”Når skikkeligheten kom til byen”. Da kom egoismen. De ”skikkelige” borgere av vårt samfunn begynte å konkurrere. Hvordan skal ellers et samfunn vokse og utvikle seg? Noen vinner og noen taper. Taperen blir beskyldt for å snylte og ødelegge veksten, sinke farten og beskyldt i å bare tenke på seg sjøl. Så lenge det er flertallet som vinner har de tapende tapt på startstreken. Dobbelt tapere! Snyltere! Late! Innenfor mitt eget gjerde er det et lite samfunn i seg selv. Hvor er den svakeste lenken i denne behagelighetens kjede mon tro? Har jeg trukket mitt lodd. Er det 33? På en slik hårfin balanse befinner mange seg. Vi som bor i et av verdens rikeste land har sett at velstående Amerikanere gikk fra ”velstående” til tiggere på gata før det gikk et par måneder under den økonomiske krisen. Er det deres egen feil og problem? Uten jobb,uføreforsikring og penger i banken er vi lost, også her. Vi lever på samme planet. Skyene blir ført med vinden dit den vil. Noen kastes stadig av velstandsskarusellen fordi sentrifugalkraften blir for stor og havner til slutt på trynet inn i nederste hylle på tombolan. Kan det skje meg også? Eller: Skal vi slakke på krava. Bestemme farten selv. Gå ned av vår høye hest. Begynne å tenke i andre baner. Ikke noe månelanding og nye hopp, men helt ned på nederste linje. Jeb 03.12.10 Revidert 26.01.11