Hei på deg!

Hei Jeg liker ikke å se på fotballkamp, ei heller voldelige filmer på TV eller på kino. Biler er et fremkomsmiddel, ikke noe statussymbol for meg. Jeg snakker heller gjerne om livet. Slik det er, uten filter. Trekker inn luften slik den er også. Med eller uten skitt og støv. Liker best lukten av sjø, tang, tare, jord og gjødsel. Ja du skjønner nok hvor jeg har det fra. Jeg datt ned i den gryta tidlig. Har aldri vært redd for å ta i et tak. Spade, hakke og møkkagreip var mine redskap. Den første jordbæråkeren ble til på ei lagd hylle i en fjellskråning som 10 åring. Jeg så potensialet. Mulighetene for å samle vannet i en liten dump i fjellet. Bygde opp med steiner for å holde jorda på plass. Fylte opp med hønsegjødsel hentet fra nabogården med trillebår. Deretter god jord fra andre enden på tomta. La på plast og plantet jordbærstiklinger. Fikk det til å gro. Var stolt da de første bærene kunne plukkes året etter. Tålmodighet, utholdenhet, iherdig og taktfast opptimist. Det ligger godt forankret i mitt indre. Har ikke sluppet taket på å sette i gang med noe nytt enda. Er i mitt 55. år nå. Kanskje ikke en jordbæråker denne gang, men kanskje en blomstereng? Hvem vet. Likevel betyr denne første åkeren mye for drivkreftene i meg. Jeg vet at det går an selv om andre bare rister på hodet og sier: Helt håpløs han derre Jenser`n. Gir aldri opp! Kan han ikke bare slutte med det derre tøyset. Det blir ikke noe penger av det heller. Bare sliter seg ut på ingen ting. Jo litt jordbær ble det, men bare til dessert. Med fløte og sukker på. Godt så lenge det varte. Men nei, det derre er ikke noe for meg. Skikkelige inntekter har det ikke blitt hitill. Noen sier kanskje : "Nei han er nok ikke duganes. Ikke noe skikkelig mannfolk med dokumentmappe og karriererejag". Hei på deg! Vi ses på andre siden sier jeg. På andre siden av torva? Nei håper det blir litt før vi kommer dit sier jeg bestemt. Jeg er jo den fødte opptimist. Jeg tror på de små gleder og virkelige verdier. Ikke tuftet på myter om at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, eller at det er bedre høyere opp på karrierestigen. Jeg har tro på at det går an å bli lykkelig selv med hull i mine lommer. Spiker, ståltråd , en hyssing og kanskje noen frø. Hvis noen detter ut, hva så. Hvis de spirer er det bra, men hvis de blir spist er det godt nok for meg. Jeg deler gjerne med naturens under. Fugler, mus eller andre levende organismer. Hvis jeg kommer den samme vei en annen gang og ser noen spor. Sportegn av min ballast. Her har jeg gått en gang, og nå ser jeg noe av mitt utvalg. Ett kornaks, ett tre og en solsikke kanskje. Fuglene veit. Jeb 20.05.11