Det er håp i hengende snøre....

Det er håp. Ja, det er håp. Da finnes det nok råd. Jeg snur hver sten og kikker. Alt som har gjemt seg skal frem i lyset. Det er slutt på å tie stille, og la det bli gjemt og glemt. Nei glemme gjør jeg nok ikke, men fortrenge er kanskje ordet. Fortrengt opp i et hjørne i de innerste mørke rom. Nei, nå skal det ryddes og vaskes. Lyset skal på, men noen rom skal være mine egne. Her skal jeg legge mine manuskripter og notater. Noen kommer kanskje til å bli lest av andre, noen bare mine. Ja, slik skal det bli. Nå ser jeg labyrinten. Med våkent blikk ser jeg opp og frem. Når jeg møter deg på gaten skal jeg ta av meg hatten, hilse med ett nikk, smil og kanskje med et hei eller god dag. Ja god dag ønsker jeg deg og god dag ønsker jeg meg selv. Det er håp i hengende snøre. Ja kanskje det følger med snor. Slik at håpet kan finnes hvis det mistes. Hiv og dra! Jeg husker at jeg har lett etter håpet. Kan ikke huske noe snøre, men tenkte ikke på det da. Men det var en god ide`. Den skal jeg huske på å se etter. Hvis ikke skal jeg knyte på et snøre når jeg finner det igjen Håpet er i slekt med ønsket, vilje med behov. Kjærligheten er en del av sjelen og den lever sitt eget liv, men slektskapet er der. Håp, ønske, vilje og behov er små i forhold til den store kjærligheten. Noen ganger får de lov til å bli med på tur. Utenfor grensen av kontroll. Men ikke viljen. Viljen er litt redd. Liker seg best innenfor gjerdet. Hvitmalt stakitt og en grind med slå. Lukk igjen grinda står det. Der inne i hagen er det en egen biotop. Tilpasset til klimaet og jordsmonn. Naturen lever sitt eget liv i konkurranse om plassen. Hvis plantene skal trives må de ha stell. Luke, gjødsle, vanne og prates med. Fuglesang er også bra for vekst. Derfor må også fuglene ha sin foringsplass. Hvis du blir med inn i min hage skal du få saft og vann. En krakk og ett bord finnes i skyggen under epletreet. Det lukter frukt og sommer. Fargene gir godt inntrykk og lyden, ja den er der. Det klinger bra i mine ører og som bakgrunnmusikk til våre stemmer. Lyden av trivsel og glede, men også alvor. Det er trygt her inne og da kommer det frem litt av hvert. Takk for at du vil dele og takk for den gode samtalen. Når du går, følger jeg til grinden og kanskje håpet, ønsket og kjærligheten følger med deg på veien. Behovet ønsker at du kommer igjen og viljen vil bli med. Men den må bli her å passe på, stelle i hagen og gjøre det fint til neste gang. Ja hvis du trives i mitt selskap vil du kanskje komme igjen.Jeg spør deg kanskje ikke, men hvis jeg spør og du svarer ja, er det ditt valg som du tar da du går ut av din hage. Valget har en viktig funksjon og kan være ledende. Men målet er at kjærligheten skal ha vekstmuligheter. Da må ønsket gå foran håpet og hvis viljen og behovet holdes i sjakk kan de stelle med det som vi har sammen. Begge sin vilje og begge sitt behov, da kan kjærligheten mellom oss blomstre. Jeb 02.09.11